Ein dag går eg med ein vennegjeng ute i gata. Me har spelt fotball og er nå på veg heim for å ete. På vegen bort til taxiane, kjem ein gut bort til meg og spør om han kan få noko. Eg seiar nei, samstundes som han seiar noko meir som eg ikkje forstår. Det oppfattar kameraten min på sida mi. Han går bort og omfamnar ansiktet med to gode, milde hender og snakkar litt med han. Eg ser han endar opp med å gje han noko, men det var ikkje det som greip meg mest. Eg sit igjen med ein håplausheit over meg sjølv. Er ikkje me kalla til å gjere ein forskjell her i verda, og når den kjem til meg, endar det opp med at eg seiar nei?
Eg har tenkt lenge på denne episoden. Kven var det Jesus var med medan han vandra på jorda? Jo, det var nettopp sjuke, heimlause, vanskelegstilte, utstøtte osb. Kva ville Jesus ha gjort i den situasjonen eg var i, ville han sagt nei eller ville han gitt noko? Eg trur han ville ha vore det menneske som tok denne guten i hendene sine og snakka litt med han. Jesus var oppriktig glad og interessert i menneska han møtte på. Eg ber om forbøn at eg kan møta menneske møter på same måte.





